diskant
іменник чоловічий
Походження
frå mellomalderlatin ‘songrøyst som skil seg ut frå andre’, opphavleg av latin dis- og cantus ‘song’; jamfør dis- (1)Значення та вживання
- øvste del av stemmeleie
Приклад
- syngje oppe i diskanten
- øvste stemme i fleirstemd musikk
Приклад
- ein klar og distinkt diskant
- øvste del av tonespekteret;høgre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
Приклад
- innstillingane for bass og diskant