Nynorskordboka
vanslekte
vanslekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanslektaå vanslekte | vanslektar | vanslekta | har vanslekta | vanslekt!vanslekta!vanslekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vanslekta + substantiv | vanslekta + substantiv | den/det vanslekta + substantiv | vanslekta + substantiv | vanslektande |
Opphav
av van-Tyding og bruk
utvikle seg uheldig i høve til slekta;