Nynorskordboka
klyve
klyva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klyvaå klyve | klyv | klauv | har klove | klyv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kloven + substantiv | klove + substantiv | den/det klovne + substantiv | klovne + substantiv | klyvande |
Opphav
norrønt klífaTyding og bruk
gå eller røre seg med store steg (oppover);
Døme
- klyve opp på ein stol;
- klyve opp i sofaen;
- han klauv opp bakken