Nynorskordboka
klatre 1
klatra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klatraå klatre | klatrar | klatra | har klatra | klatr!klatra!klatre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klatra + substantiv | klatra + substantiv | den/det klatra + substantiv | klatra + substantiv | klatrande |
Opphav
frå lågtysk , opphavleg ‘kleime (seg) til’Tyding og bruk
- ta seg fram med føtene og hendene oppover eller nedover eller over hindring;
Døme
- klatre i fjellet;
- klatre opp i eit tre
- i overført tyding: stige i gradene;
Døme
- klatre oppover rangstigen
- om plante: vekse oppetter noko