testament, testamente 1
іменник середній
Походження
norrønt testament; fra latin testamentum, av testari ‘bevitne’Значення та вживання
- skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
Приклад
- skrive testament;
- tilgodese noen i testamentet sitt
- i overført betydning: det en etterlater seg av tanker og meninger
Приклад
- hans politiske testament