Bokmålsordboka
testament, testamente 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et testament | testamentet | testamenttestamenter | testamentatestamentene |
| et testamente | testamenter | ||
Opphav
norrønt testament; fra latin testamentum, av testari ‘bevitne’Betydning og bruk
- skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
Eksempel
- skrive testament;
- tilgodese noen i testamentet sitt
- i overført betydning: det en etterlater seg av tanker og meninger
Eksempel
- hans politiske testament