korrespondere
дієслово
Походження
gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-Значення та вживання
Приклад
- de korresponderte med slektninger i utlandet
- om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Приклад
- bussen korresponderer med ferja
- stemme overens;
Приклад
- dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter
Фіксовані вирази
- korresponderende medlemmedlem uten fulle rettigheter