korrespondent
іменник чоловічий
Походження
gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør korrespondereЗначення та вживання
- journalist som sender artikler eller reportasjer til sin oppdragsgiver fra et annet sted
Приклад
- avisens korrespondent i Berlin
- som etterledd i ord som
- krigskorrespondent
- utenrikskorrespondent
- om eldre forhold: person som står for brevskrivingen i et firma