forankre
дієслово
Походження
fra tysk; av for- (2 og anker (1Значення та вживання
- feste med anker (1, 1)
Приклад
- forankre en båt
- binde sammen med bolt eller jernkonstruksjon
Приклад
- forankre en mur
- i overført betydning: gi rotfeste (1
Приклад
- forankre beslutninger i folket;
- være forankret i gammel tradisjon