Bokmålsordboka
forankre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forankre | forankrer | forankra | har forankra | forankr!forankre! |
| forankret | har forankret | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forankra + іменник | forankra + іменник | den/det forankra + іменник | forankra + іменник | forankrende |
| forankret + іменник | forankret + іменник | den/det forankrede + іменник | forankrede + іменник | |
| den/det forankrete + іменник | forankrete + іменник | |||
Походження
fra tysk; av for- (2 og anker (1Значення та вживання
- feste med anker (1, 1)
Приклад
- forankre en båt
- binde sammen med bolt eller jernkonstruksjon
Приклад
- forankre en mur
- i overført betydning: gi rotfeste (1
Приклад
- forankre beslutninger i folket;
- være forankret i gammel tradisjon