båndbredde, bandbredde
іменник чоловічий
Значення та вживання
- bredde (1, 3) av et frekvensområde for overføring av analoge (2 eller digitale signaler, målt i hertz
Приклад
- standard båndbredde på en telefonkanal er 3100 Hz
- mål (1, 1) på kapasiteten til å overføre digitale data målt i bit (1 per sekund
Приклад
- internettleverandøren lover deg rikelig med båndbredde