selvstendig, sjølstendig
прикметник
Походження
etter tysk selbständig, opprinnelig ‘som står, består for seg selv’Значення та вживання
- som tenker og handler uten å rette seg etter andre;som selv bestemmer;fri, uavhengig, ubundet
Приклад
- en selvstendig stat;
- jeg er blitt en mer selvstendig person
- brukt som adverb:
- tenke selvstendig
Приклад
- han stod fram som en selvstendig forfatter;
- de har knapt tenkt en selvstendig tanke
- som driver på egen hånd eller for egen regning
Приклад
- hun er selvstendig næringsdrivende