Bokmålsordboka
villig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| villig | villig | villige | villige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| villigere | villigst | villigste |
Походження
norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2Значення та вживання
- klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
Приклад
- være villig til å hjelpe;
- folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
- være villig til å ofre livet for noe;
- finne noen som er villige til å støtte saken med penger
- som etterledd i ord som
- kampvillig
- offervillig
- risikovillig
- brukt som adverb:
- si seg villig til noe
- som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
Приклад
- finne en villig person å sjekke opp;
- arbeide med villige hender;
- flink og villig;
- en villig plante
- som etterledd i ord som
- arbeidsvillig
- lærevillig
- samarbeidsvillig
- brukt som adverb:
- fisken bet villig;
- villig innrømme noe;
- hun fulgte villig med til rektors kontor
Фіксовані вирази
- villig vekki ett sett;
stadig, gjerne- hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
- komikeren fleipet villig vekk om eget utseende