Bokmålsordboka
velte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å velte | velter | velta | har velta | velt! |
| veltet | har veltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| velta + substantiv | velta + substantiv | den/det velta + substantiv | velta + substantiv | veltende |
| veltet + substantiv | veltet + substantiv | den/det veltede + substantiv | veltede + substantiv | |
| den/det veltete + substantiv | veltete + substantiv | |||
Opphav
norrønt veltaBetydning og bruk
- intransitivt: rulle over ende, utfor;kante (1), kantre
Eksempel
- traktoren veltet i skråningen;
- steinene veltet nedover fjellsiden
- intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
Eksempel
- røyken veltet fram;
- snøen bare veltet ned
- transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
Eksempel
- velte stein ut av åkeren;
- grisen veltet seg i gjørma
- i overført betydning:
- velte en regjering, en plan;
- velte ansvaret over på andre;
- velte seg i overflod