Bokmålsordboka
stave 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stave | staver | stava | har stava | stav! |
stavet | har stavet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stava + substantiv | stava + substantiv | den/det stava + substantiv | stava + substantiv | stavende |
stavet + substantiv | stavet + substantiv | den/det stavede + substantiv | stavede + substantiv | |
den/det stavete + substantiv | stavete + substantiv |
Opphav
av stavBetydning og bruk
- bruke stav;
Eksempel
- stave seg over gulvet
- bruke skistaver for å komme seg framover;
Eksempel
- stave seg mot mål