Bokmålsordboka
pigge 1
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å pigge | pigger | pigga | har pigga | pigg! |
| pigget | har pigget | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| pigga + іменник | pigga + іменник | den/det pigga + іменник | pigga + іменник | piggende |
| pigget + іменник | pigget + іменник | den/det piggede + іменник | piggede + іменник | |
| den/det piggete + іменник | piggete + іменник | |||
Походження
av pigg (1Значення та вживання
- skyve seg fram med stav(er) med pigg
Приклад
- skiløperne pigget over mål
Приклад
- det er vel snart på tide å pigge hjem
- sette pigger i noe
Приклад
- pigge opp igjen vinterdekk
- bryte stein, asfalt eller lignende ved hjelp av et spisst redskap
Фіксовані вирази
- pigge avstikke av;
bli borte- han bad dem irritert om å pigge av