Bokmålsordboka
spikre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spikre | spikrer | spikra | har spikra | spikr!spikre! |
spikret | har spikret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
spikra + substantiv | spikra + substantiv | den/det spikra + substantiv | spikra + substantiv | spikrende |
spikret + substantiv | spikret + substantiv | den/det spikrede + substantiv | spikrede + substantiv | |
den/det spikrete + substantiv | spikrete + substantiv |
Opphav
av spikerBetydning og bruk
- slå i, feste med spiker
Eksempel
- spikre fast noe;
- spikre igjen en dør;
- spikre sammen en kasse;
- sitte, stå som spikret – helt fast, urørlig
- i overført betydning:
Eksempel
- opplegget, programmet er spikret – er endelig fastlagt