Bokmålsordboka
spiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spiker | spikeren | spikerspikrespikrer | spikrene |
| spikere | spikerne | ||
Opphav
lavtysk; beslektet med spikBetydning og bruk
spiss metallstift med hode
Eksempel
- slå i en spiker;
- være tynn som en spiker
Faste uttrykk
- full spikerfull gass
- det ble full spiker fra start til mål
- koke suppe på en spikergjøre stort vesen av en bagatell;
tvære ut et ubetydelig eller intetsigende emne - treffe spikeren på hodettreffe det riktige;
si noe slående