Bokmålsordboka
koloritt
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en koloritt | koloritten | koloritter | kolorittene |
Походження
fra italiensk ‘farget’; jamfør kolorereЗначення та вживання
- sammensetning av farger (i et maleri);
- klangfarge (1) i et musikkstykke