Bokmålsordboka
særmerke 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et særmerke | særmerket | særmerker | særmerkasærmerkene |
Betydning og bruk
karakteristisk tegn;
Eksempel
- nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes