Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

norrønt æra; fra lavtysk

vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
Eksempel
- han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
- æres den som æres bør – la den som fortjener det, få anerkjennelse
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Eksempel
- elske og ære Herren
som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

anseelse, berømmelse, respekt, beundring
Eksempel
- vinne ære;
- sette sin ære i å lage god mat;
- hans arbeid er (all) ære verdt
verdighet, æresfølelse
Eksempel
- gå hennes ære for nær – krenke hennes verdighet
ros, hyllest, gunstbevisning
Eksempel
- hageanlegget var gartneren til stor ære;
- holde en tale til ære for jubilanten;
- hun hadde den ære å få tale med kongen;
- dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
anstendighet, sømmelighet
Eksempel
- ikke ha ære i livet
- i høytidelige forsikringer eller løfter:
  på (min) ære lover jeg å komme;
  underskrive på ære og samvittighet

gjøre ære på
rose eller hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen;
treneren fikk æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
komme til heder og ære
bli akseptert (igjen) ; se heder
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelsen