vendepunkt
іменник середній
Значення та вживання
- mat. punkt der en funksjon, kurve skifter fra å være konveks til konkav eller omvendt
- i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
Приклад
- komme til et vendepunkt i livet;
- 1814 er et vendepunkt i norsk historie