Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
ane (1 av hankjønn;
til forskjell fra stammor
Eksempel
- slektens stamfar kom hit i 1829;
- stamfaren til moderne mennesker
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
Eksempel
- den felles stamfaren til alle pattedyr;
- væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
i overført betydning: skaper, opphavsmann
Eksempel
- Solon er demokratiets stamfar
i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
Eksempel
- denne bilen er stamfar til moderne biler

substantiv hankjønn

eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hankjønn, ættfar;
til skilnad frå stammor
Døme
- stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
- stamfaren til menneska levde i Afrika
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
Døme
- den felles stamfaren til alle skjelpadder;
- oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
i overført tyding: skapar, opphavsmann
Døme
- han er stamfaren til bluesen
i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
Døme
- dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa