røyve 2
røyva
verb
Opphav
norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruveTyding og bruk
- få til å ta stor plass, gjere ruvande;
- refleksivt:
- ruve, ta stor plass
Døme
- det veg ikkje så mykje som det røyver
- kome borti, røre (2, 5)
Døme
- eg torde ikkje røyve det
Faste uttrykk
- røyve seggjere seg stor og brei, briske seg