maner
іменник чоловічий
Походження
norrønt manèr, gjennom fransk manière; av latin manuarius ‘med hånden’, av manus ‘hånd’Значення та вживання
Приклад
- feire jul på norsk maner;
- gjøre noe på sin egen maner
- framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
Приклад
- bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
- særlig i flertall: måte å oppføre seg på
Приклад
- ha gode manerer;
- lære seg fine manerer;
- hun eier ikke manerer