Enkelt søk |

6 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker en oppfordring, et påbud eller en befaling
  2. verb som er bøyd i imperativ (1, 1)
    Eksempel
    • ‘les’ og ‘kjør’ er imperativer

imperativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

allmenngyldig etisk regel eller norm for menneskelig handlemåte
Eksempel
  • et moralsk imperativ;
  • i samsvar med det humanitære imperativ må vi redde liv

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold

imperativ 3

adjektiv

Betydning og bruk

som uttrykker eller gjelder et påbud;
Eksempel
  • imperative krav

Nynorskordboka 3 oppslagsord

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin imperare ‘befale, by’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer ei oppmoding, eit påbod eller ein ordre
  2. verb som er bøygd i imperativ (1, 1)
    Døme
    • ‘sit’ og ‘kom’ er imperativar

imperativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

allmenn etisk forskrift;
strengt fastlagd åtferdsnorm
Døme
  • moralske imperativ;
  • eit etisk imperativ

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve

imperativ 3

adjektiv

Tyding og bruk

som uttrykkjer eller gjeld eit påbod;

Fann du ordet du leita etter?