Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

finitt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av finitt (2

Betydning og bruk

finitt (2 verbalform

finitt 2

adjektiv

Opphav

fra latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; beslektet med finis

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en finitt mengde
  2. om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning;
    til forskjell fra infinitt (2, 2)
    Eksempel
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former

Nynorskordboka 2 oppslagsord

finitt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av finitt (2

Tyding og bruk

finitt (2 verbalform

finitt 2

adjektiv

Opphav

frå latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; samanheng med finis

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei finitt mengd
  2. om verbalform: som kan stå aleine som verbal i ei setning;
    til skilnad frå infinitt (2, 2)
    Døme
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former

Fann du ordet du leita etter?