Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; egentlig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha, få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger)

Fant du ordet du lette etter?