Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;

Eksempel

ti av grisene kreperte;
jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer

Fant du ordet du lette etter?