Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
møy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mær
,
akkusativ
mey
Tyding og bruk
om eldre forhold: ung, ugift kvinne
jomfru
(2)
Artikkelside
møydom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
meydómr
Tyding og bruk
det å vere
møy
(2)
Døme
miste møydomen
eldre nemning for
skjedekrans
Artikkelside
vårfrumess
,
vårfrumesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár frú
Maria møy
;
av
vår
(
2
II)
Tyding og bruk
25. mars, marimess om våren
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
eigenleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
til dømes
i folkedikting:
vakker
,
fager
,
fin
,
pen
Døme
ein ven gut
;
vene blomar, fargar
;
den venaste møy og gildaste kar
i utrop:
kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr:
tam
,
tyd
,
spak
(
2
II)
Døme
fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside
svein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveinn
‘gut’
Tyding og bruk
særleg
før: ung gut (som er tenar)
Døme
bruresvein
;
følgjesvein
;
kjertesvein
;
skutelsvein
handverkar som har løyst sveinebrev
Døme
målarsvein
;
skreddarsvein
mann som ikkje har hatt samleie;
jamfør
møy
(2)
Artikkelside