Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    vise seg;
    briske seg
    • han tok til å yppe seg politisk òg
Artikkelside

kaste stridshansken

Tyding og bruk

yppe til strid;
Artikkelside

yppe seg

Tyding og bruk

refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
òg: vise seg;
Sjå: yppe
Døme
  • yppe seg mot herren sin;
  • han tok til å yppe seg politisk òg;
  • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside

ybbe seg

Tyding og bruk

ubbe seg, yve seg, morske seg, yppe seg; mørkne;
Sjå: ybbe
Artikkelside

ubbe seg

Tyding og bruk

morske seg, yppe seg; mørkne;
Sjå: ubbe
Artikkelside

yppal

adjektiv

Opphav

av yppe etter mønster av adjektiv som gøyal, vågal

Tyding og bruk

som ofte yppar seg;
som yppar til strid
Døme
  • to yppale gutar
Artikkelside

ybbe

ybba

verb

Opphav

jamfør ubbe og yve (1

Tyding og bruk

refleksivt:
Døme
  • han ybbar seg – morskar seg;
  • vêret ybbar seg til

Faste uttrykk

  • ybbe seg
    ubbe seg, yve seg, morske seg, yppe seg; mørkne
Artikkelside

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle
Artikkelside

ubbe

ubba

verb

Opphav

samanheng med ov- og yve (1

Tyding og bruk

refleksivt:
Døme
  • det ubbar seg (opp) til uvêr

Faste uttrykk

  • ubbe seg
    morske seg, yppe seg; mørkne
Artikkelside

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside
Side 1 av 2