Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vindretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

retning som vinden blæs frå
Døme
  • kva vêr det blir, kjem an på vindretninga

vindrose 1

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk, frå fransk; etter rose (1

Tyding og bruk

diagram der observasjonar om vindretning og vindstyrke er avmerkte med piler inn mot same punktet

vinddreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skifte i vindretning
Døme
  • vinddreiing mot vest

vektarrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: rop frå ein vektar (1) om klokkeslett og vindretning eller om brann

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: offentleg tilsett vaktperson som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;
    Døme
    • jobbe som vektar

prøveballong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten ballong som ein sender opp før ein større ballong for å granske vindstyrke og vindretning
  2. i overført tyding: varsam framstøyt for å sondere tilhøva;
    Døme
    • ein politisk prøveballong