Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vindflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå og kortvarig auke i vindstyrken;

vindbye, vindkast

Døme

bli riven over ende av ei kraftig vindflage

vindkule

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kule (

Tyding og bruk

sterk vindbye;

vindflage, vindkast

vindgjerde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vindflage som lagar ei mørk stripe på sjøen