Avansert søk

384 treff

Nynorskordboka 384 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • det er ikkje så viktig for meg;
    • alt er ikkje like viktig;
    • her kjem ei viktig melding til alle reisande;
    • få ei viktig oppgåve;
    • nett no har eg viktigare ting å gjere;
    • kvifor er musikk så viktig for deg?
    • stille eit viktig spørsmål
    • brukt som substantiv:
      • det viktigaste er at vi held saman;
      • skilje viktig frå uviktig

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

eldskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrift (1, 1) eller ytring (1, 1) som ein tenkjer er forma i eld fordi innhaldet er så viktig;
Døme
  • det står skrive med eldskrift på veggen

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    for det meste;
    til saman;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og heile var festivalen ein suksess
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • lova gjaldt for alle
  2. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • påbodet gjaldt berre nokre få
  3. ha verdi som;
    bli halden for;
    gå for
    Døme
    • meiningar gjeld lite i vitskapen;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • ho gjaldt for å vere smart
  4. vere av eller ha (stor) verdi;
    vere viktig
    Døme
    • det er no det gjeld;
    • denne jula var det gull og glitter som gjaldt;
    • det gjeld å ikkje kome for seint

offentlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folk flest;
    Døme
    • ei kritisk offentlegheit
  2. det at noko er kjent eller tilgjengeleg for alle
    Døme
    • saka er unntatt offentlegheit;
    • offentlegheit er viktig for rettstryggleiken

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgåve eller arbeid;
    Døme
    • funksjonen som formann;
    • maskinen har fleire funksjonar;
    • anlegget er ute av funksjon;
    • hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet;
    • har blindtarmen nokon funksjon?
  2. i matematikk: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
    Døme
    • f(x) er ein funksjon av x;
    • trykket er ein lineær funksjon av djupna
  3. følgje, konsekvens
    Døme
    • den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
  4. i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
    Døme
    • nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke

men, men

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
Sjå: men

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2