Avansert søk

385 treff

Nynorskordboka 385 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • det er ikkje så viktig for meg;
    • alt er ikkje like viktig;
    • her kjem ei viktig melding til alle reisande;
    • få ei viktig oppgåve;
    • nett no har eg viktigare ting å gjere;
    • kvifor er musikk så viktig for deg?
    • stille eit viktig spørsmål
    • brukt som substantiv:
      • det viktigaste er at vi held saman;
      • skilje viktig frå uviktig

offentlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folk flest;
    Døme
    • ei kritisk offentlegheit
  2. det at noko er kjent eller tilgjengeleg for alle
    Døme
    • saka er unntatt offentlegheit;
    • offentlegheit er viktig for rettstryggleiken

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgåve eller arbeid;
    Døme
    • funksjonen som formann;
    • maskinen har fleire funksjonar;
    • anlegget er ute av funksjon;
    • hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet;
    • har blindtarmen nokon funksjon?
  2. i matematikk: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
    Døme
    • f(x) er ein funksjon av x;
    • trykket er ein lineær funksjon av djupna
  3. følgje, konsekvens
    Døme
    • den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
  4. i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
    Døme
    • nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke

men, men

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
Sjå: men

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2

tusenkronersspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, og ofte avgjerande, spørsmål som er vanskeleg å svare på
Døme
  • når raset kjem, er tusenkronersspørsmålet

tidsfaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid som eit tilhøve ein må ta omsyn til, til dømes når ein planlegg noko
Døme
  • tidsfaktoren er viktig for utfallet av redningsaksjonen

tidsepoke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktig eller særprega periode;
Døme
  • museet stiller ut vogner frå ulike tidsepokar

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

utviklingsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensa område eller saksfelt der det trengst eller er moglegheit for teknisk, økonomisk eller sosial betring eller forandring
Døme
  • den gamle industritomta er eit viktig utviklingsområde for kommunen