Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet
Artikkelside

verje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Døme
    • møte i retten med verje
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje
Artikkelside

vær 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’

Tyding og bruk

  1. sekk, pose, omslag til å forvare noko i, emballasje
    Døme
    • ha varene i eit vær
  2. pose, overdrag til vern;
Artikkelside

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
jamfør putevar
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Tyding og bruk

umyndig person i høve til verja (1 si
Artikkelside