Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
77 treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
van
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
Tyding og bruk
i norrøn
mytologi
: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom
;
jamfør
ås
(
3
III)
Døme
vaner og æser
;
Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside
van
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vænn
Opphav
engelsk
kortord for
caravan
‘husvogn, campingvogn’
Tyding og bruk
stor, lukka bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside
van
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
vand
(
1
I
, 1)
Døme
vere van med å stå tidleg opp
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
vand
(
1
I
, 2)
Døme
ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside
van
4
IV
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
frå
nederlandsk
;
same opphav som
von
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i nederlandske namn: frå
Døme
Hans van Helden
Artikkelside
venje
,
venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv:
venja, venna
Vis bøying
Opphav
norrønt
venja
;
samanheng
med
vane
Tyding og bruk
gje ein vane
;
lære opp
Døme
venje
kalven til å stå på bås
;
dei har vant seg til å bruke bilbelte
Faste uttrykk
venje av
få til å slutte med ein vane
venje barnet av med å få bryst
venje seg av med
leggje av ein vane
ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside
vanakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
og
akt
(
2
II)
Tyding og bruk
liten eller manglande respekt
;
forakt
,
vanvyrdnad
Artikkelside
vanry
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
dårleg omdømme
;
miskreditt
Døme
heile næringa er komen i vanry
Artikkelside
vanlykke
,
vanlukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
dårleg eller manglande lykke
;
uheldig lagnad
;
uhell
Artikkelside
vankunnig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vankunnigr
;
av
van-
Tyding og bruk
som manglar kunnskap
;
som ikkje har kjennskap til noko
;
uvitande
(2)
,
uopplyst
(2)
Artikkelside
vankunne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vankunni
;
av
van-
og
kunne
(
1
I)
Tyding og bruk
mangel på kunnskap
Døme
gjere noko i vankunne
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100