Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
underkaste
underkasta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg etter
lågtysk
Tyding og bruk
bøye inn under
;
utsetje (noko(n)) for
;
la bli styrt av
vere underkasta streng disiplin
refleksivt
:
underkaste seg lovene
Artikkelside
gjere knefall
Tyding og bruk
underkaste seg
;
Sjå:
knefall
Døme
han måtte gjere knefall
Artikkelside
knefall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
falle på kne
i overført tyding: det å underkaste seg
Døme
dette er eit knefall for populismen
låg benk til å knele på, særleg ved eit altar
Faste uttrykk
gjere knefall
underkaste seg
han måtte gjere knefall
Artikkelside
dominant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
dominant
(
1
I)
Tyding og bruk
som har overtaket
;
dominerande
(1)
Døme
underkaste seg ein dominant mann
om arveanlegg: som trer tydlegast fram
;
dominerande
(3)
;
motsett
recessiv
Faste uttrykk
dominant gen
arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades
Artikkelside