Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for

Døme

underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk

underkaste seg
tilpasse seg;
underordne seg
underkaste seg lovene

knefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å falle på kne
i overført tyding: det å underkaste seg
Døme
- dette er eit knefall for populismen
låg benk til å knele på, særleg ved eit altar

Faste uttrykk

gjere knefall
underkaste seg
han måtte gjere knefall

dominant 2

adjektiv

Opphav

same opphav som dominant (

Tyding og bruk

som har overtaket;
dominerande (1)
Døme
- underkaste seg ein dominant mann
om arveanlegg: som trer tydlegast fram;
dominerande (3);
motsett recessiv

Faste uttrykk

dominant gen
arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades

underkaste seg

Tyding og bruk

tilpasse seg;

underordne seg;

Sjå: underkaste

Døme

underkaste seg lovene

underkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underkaste seg noko eller nokon;

Døme

krevje total underkasting og lydnad

gjere knefall

Tyding og bruk

underkaste seg;

Døme

han måtte gjere knefall