Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
omfram
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
um fram
‘fram, framom, meir’
Tyding og bruk
betre enn andre
;
framifrå, utifrå
Døme
ein omfram kar
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda
;
hulter til bulter
;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside
lyceum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
lyseˊum
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
Lykeion
, namn på filosofskulen til Aristoteles utanfor Aten
Tyding og bruk
vidaregåande skule, særleg i Frankrike
Døme
lyceet i Rouen
Artikkelside
propyleum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
propyleˊum
Opphav
av
gresk
pro-
og
pyle
‘port’
Tyding og bruk
praktport til tempel
eller
palass
Artikkelside
museum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
museˊum
Opphav
av
gresk
museion
‘tempel for musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
institusjon
eller
bygning med samling og utstilling av kunstverk
eller
ting som har naturvitskapleg
eller
kulturhistorisk interesse
Døme
teknisk
museum
;
gå i
museum
som etterledd i ord som
folkemuseum
kunstmuseum
Artikkelside
mausoleum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
mæusoleˊum
Opphav
av
latin
mausoleum
;
etter
namnet
til den greske kong
Mausolos
, død 353 f.Kr.
Tyding og bruk
monumentalt
gravmæle
Døme
ein minneseremoni utanfor mausoleet
Artikkelside
apogeum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
apogeˊum
Opphav
av
gresk
apo
‘frå’ og
ge
‘jord’
Tyding og bruk
i
astronomi
: det punktet i
bana
(
1
I)
til
månen
eller
ein
satellitt
som ligg lengst frå jorda
;
jordfjerne
;
til skilnad frå
perigeum
Artikkelside
jubileum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
jubileˊum
Opphav
av
mellomalderlatin
jubilaeum
Tyding og bruk
(feiring av) tidspunkt som markerer at eit visst tal år har gått sidan ei hending
Døme
feire eit jubileum
som etterledd i ord som
femtiårsjubileum
hundreårsjubileum
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100