Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
    Døme
    • eg trudde han skulle tyne meg;
    • tyne seg;
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til fridom, kritikk
  2. kaste (bort), miste;
    sløse (bort)
    Døme
    • tyne bort klokka, pengane

tyne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av tyne (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere tyne på noko
  2. Døme
    • det er så leitt at det er ei tyne