Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
tyne
2
II
tyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
týna
;
av
tjon
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
Døme
eg trudde han skulle tyne meg
;
tyne seg
;
tyne ugraset
;
tyne alle tilløp til fridom, kritikk
ska
,
skjemme
pine
(
3
III)
,
plage
(
2
II)
kaste (bort), miste
;
sløse (bort)
Døme
tyne bort klokka, pengane
Artikkelside
tyne
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tyne
(
2
II)
Tyding og bruk
øydelegging
,
skade
(
1
I)
Døme
gjere tyne på noko
skam
Døme
det er så leitt at det er ei tyne
Artikkelside