Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

trikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'

Tyding og bruk

elektrisk transportmiddel som går på skjener i gater;

trikke

trikka

verb

Tyding og bruk

reise med trikk
Døme
  • trikke til sentrum

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men har gått på skjener så langt

trikkeskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjene (1, 1) for trikk

trikkelinje, trikkeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spor med to skjener for trikk
Døme
  • dei gjekk midt i trikkelinja

trikkeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førar av trikk

sporsløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vendesløyfe for trikk;

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svarte dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

toar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. talteiknet 2
  2. noko(n) som har nummeret eller verdien to (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort, skulekarakter)
    Døme
    • reise med toaren heim;
    • skyte ein toar;
    • ha toaren i spar;
    • få ein toar i norskkarakteren to
    • i idrett: andremann
      • bli toar;
      • den evige toaren
  3. kapproingsbåt med to roarar (og to årer)

einar

substantiv hankjønn

Opphav

av ein (2

Tyding og bruk

  1. siffer som står lengst til høgre i eit fleirsifra tal;
    til skilnad frå tiar og hundrar
  2. noko eller nokon som har talet, verdien eller nummer ein (2 (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, felt på skyteskive, skulekarakter)
    Døme
    • få ein einar i tysk
  3. person som merkjer seg ut (positivt) framom andre;
    framståande, dugande person
    Døme
    • ein einar i norsk åndsliv