Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

svikte

svikta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. bøye seg, gje etter
    Døme
    • planken i stillaset svikta;
    • grunnen under føtene svikta;
    • knea svikta under meg
    • brukt som adjektiv:
      • byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Døme
    • ryggen svikta;
    • motet svikta;
    • tankegangen svikta;
    • kalkylane svikta
  3. vere utru mot;
    bryte ein lovnad;
    svike
    Døme
    • svikte ein ven;
    • svikte ideala sine
  4. ikkje møte fram
    Døme
    • publikum svikta

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden

venstreside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ofte i bunden form eintal: venstre side av noko
    Døme
    • venstresida av vegen;
    • venstresida i forsvaret svikta
  2. radikal del eller fløy i eit parti, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • høyre til på venstresida;
    • ei samla venstreside;
    • venstresida i LO

maskineri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør maskin

Tyding og bruk

  1. samnemning på maskinar eller maskindelar som verkar saman
    Døme
    • produksjonen stansa fordi maskineriet svikta
  2. innvikla apparat;
    samansett organisasjon
    Døme
    • valkampen er eit svært maskineri

Faste uttrykk

  • sand i maskineriet
    noko som får til dømes ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått

underlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. undste lag (for dekkje, verne, styrke eller feste)
    Døme
    • bruke voks som underlag for klister på skia
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdast på)
    Døme
    • underlaget svikta;
    • på hardt underlag
  3. Døme
    • underlaget for arbeidet

forlaten

adjektiv

Tyding og bruk

som nokon har reist ifrå (eller svikta);
Døme
  • forlatne hus;
  • kjenne seg einsam og forlaten;
  • det stod ein forlaten koffert på perrongen

ideal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ideal (2

Tyding og bruk

  1. fullkome mønsterbilete;
    høgaste mål for det ein strever mot
    Døme
    • ha høge ideal;
    • eg har svikta ideala mine
  2. Døme
    • ho er eit ideal for mange ungdomar

kommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kommunisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • staden har gode kommunikasjonar
  2. overføring av informasjon;
    formidling av ein bodskap
    Døme
    • kommunikasjonen mellom partane svikta

fråfallen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har falle frå, svikta ei tidlegare tru, eller meining;
    trulaus
    Døme
    • ein fråfallen prest
    • brukt som substantiv
      • han er ein fråfallen

elektronikk

substantiv hankjønn

Opphav

av elektron

Tyding og bruk

  1. lære om elektrisk straum i vakuum, gassar og halvleiarar
  2. teknologi som byggjer på elektronikk (1)
  3. elektronisk system eller utstyr
    Døme
    • elektronikken i anlegget svikta