Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

sverje

sverja

verb
kløyvd infinitiv: sverja

Opphav

norrønt sverja

Tyding og bruk

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Døme
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Døme
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Faste uttrykk

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

svoren

adjektiv

Opphav

av sverje

Tyding og bruk

svært klar og tydeleg;
ope uttalt (tilhengjar eller motstandar av noko eller nokon);
Døme
  • han var ein svoren motstandar av nazismen

hylle 2

hylla

verb

Opphav

norrønt hylla; av holl

Tyding og bruk

  1. vise beundring eller vyrdnad;
    Døme
    • hylle ein på 70-årsdagen;
    • hylle vinnaren
  2. om eldre forhold: sverje truskap mot
    Døme
    • hylle kongen
  3. ta imot i huset, vere venleg mot
    Døme
    • ein skulle aldri hylle slike folk
  4. halde seg til, stø
    Døme
    • hylle slike meiningar

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle

forbanne

forbanna

verb

Opphav

frå lågtysk; av banne

Tyding og bruk

kjenne eller uttrykkje sterk misnøye eller avsky mot;
banne og sverje over
Døme
  • forbanne fienden sin

Faste uttrykk

  • forbanne seg på
    sverje på;
    vere viss på

eid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Tyding og bruk

  1. høgtideleg fråsegn eller stadfesting, særleg i retten
    Døme
    • gjere eid på noko;
    • sverje falsk eid;
    • vere under eid;
    • den nye presidenten vart teken i eid
  2. Døme
    • setje i ein eid

Faste uttrykk

  • ta i eid
    la (nokon) gjere eid

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

sverje til

Tyding og bruk

vere sterk tilhengjar av;
halde seg til;
Sjå: sverje
Døme
  • dei sver til ullklede