Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

surr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

veik dur;
summande lyd
Døme
- eit surr av røyster;
- høyre surret av ei grashoppe
rot (2, 2), røre (1, 2)
Døme
- surr i rekneskapen;
- det er berre surr og rot med han

Faste uttrykk

gå i surr
bli uklart og uoversikteleg;
jamfør gå surr i
det gjekk i surr for meg