Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden
Artikkelside

ste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt steði; samanheng med stade

Tyding og bruk

Artikkelside

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hennar har frå tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hans har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor
Artikkelside

stesysken, stesøsken

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

barn av stefar eller stemor
Artikkelside

stebror

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

sønn av stemor eller stefar
Artikkelside

stesyster, stesøster

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

dotter av stefar eller stemor
Artikkelside

stedotter

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

datter som ein ektefelle eller sambuar har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold
Artikkelside

stedd

adjektiv

Opphav

av ste (2

Tyding og bruk

  2. som er i ei viss stode;
    Døme
    • han var ille stedd;
    • landet er betre stedd enn nabolandet
Artikkelside

stebarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

  1. barn som ein ektefelle eller sambuar har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;
    jamfør bonusbarn
    Døme
    • han såg på stebarnet som sitt eige
  2. i overført tyding: person, institusjon eller liknande som blir urettvist behandla
    Døme
    • eit stebarn i samfunnet;
    • dei kunstneriske faga har vorte stebarn i skulen
Artikkelside
Side 1 av 2