standrett
substantiv hankjønn
Opphav
frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’Tyding og bruk
militær særdomstol i krigstid
Døme
- i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg
Faste uttrykk
- stå standrettmåtte forsvare seg mot grove skuldingar
- ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane