Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
skipsførar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tittel på) person som har høgaste kommandoen og ansvaret om bord i eit
fartøy
Artikkelside
dekksoffiser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
befal
(2)
eller
skipsoffiser
på eit
handelsskip
;
skipsførar
eller
styrmann
(1)
;
til skilnad frå
maskinoffiser
Artikkelside
kommandobru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overbygg som ein styrer eit skip frå
;
jamfør
bru
(2)
Døme
den som har vakt som skipsførar, held seg på kommandobrua
Artikkelside
konnossement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
frå
latin
cognoscere
‘lære å kjenne’
Tyding og bruk
dokument der ein skipsførar erklærer at han har fått om bord visse varer, og forpliktar seg til å levere dei til rette vedkomande på mottakarstaden
Artikkelside
kaplak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
kaplaken
, opphavleg ‘kappetøy’
Tyding og bruk
del av godtgjersle for
frakt
(1)
som fell på
skipsførar
(som ein del av løna)
Artikkelside
sjøforklaring
,
sjøforklåring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rettsleg avhøyr av skipsførar og mannskap i samband med ulykker til sjøs
Artikkelside
skipskaptein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipsførar
Artikkelside
skipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘person som eig og fører eit skip’
Tyding og bruk
førar for eit (mindre)
fartøy
;
skipsførar
Døme
fiskeskipper
;
kystskipper
Artikkelside