Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
skile
2
II
skila
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skila
;
av
skil
(
1
I)
Tyding og bruk
kjenne, sjå tydeleg
;
skilje
(
2
II
, 5)
Døme
eg skilar ikkje vegen
ordne sakene sine
;
gje lovnad om noko i eit testament
;
testamentere
Døme
skile garden til sonen
ha full verdi
Døme
båten er dyr, men skilar for det
Artikkelside
skil
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skil
n
fleirtal
;
samanheng
med
skilje
(
1
I)
Tyding og bruk
(åt)skiljing (mellom samanstilte ting)
;
det å
diskriminere
(2)
skilnad
,
ulikskap
merke
(
1
I)
,
skiljepunkt
Døme
vegskil
;
det store skilet kom med prentekunsten
linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida
Døme
midtskil
;
ha skil på venstre sida
skiljerom mellom trådane i ein vev
Faste uttrykk
gjere skil på
skilje
(
2
II
, 5)
;
diskriminere
(1)
gjere skil på folk
Artikkelside