Nynorskordboka
skile 2
skila
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skilaå skile | skilar | skila | har skila | skil!skila!skile! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skila + substantiv | skila + substantiv | den/det skila + substantiv | skila + substantiv | skilande |
Opphav
norrønt skila; av skil (1Tyding og bruk
- kjenne, sjå tydeleg;
Døme
- eg skilar ikkje vegen
Døme
- skile garden til sonen
- ha full verdi
Døme
- båten er dyr, men skilar for det