Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk schickenisse, opphavleg ‘ordning’

Tyding og bruk

ytre form, skapnad
Døme
- få glimt av ein mørk skikkelse
person
Døme
- ho er ein leiande skikkelse i miljøet

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
skikkelse
Døme
- ha slank figur
person;
skapning
Døme
- ein tydeleg politisk figur;
- kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
karakter i diktverk
Døme
- figurane i skodespelet
- - gjennomgangsfigur
  - rollefigur
måte å te seg eller opptre på
Døme
- gjere ein god figur
skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
statue, skulptur;
modell (2)
Døme
- skjere ut figurar i tre;
- tørke støv av alle figurane på hylla;
- ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
forklarande bilete til tekst
Døme
- sjå figur 6
i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Døme
- triangel, rektangel og andre figurar
retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
avdeling av turdans

eventyrskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikkelse som opptrer i eventyr (1)

Døme

Oskeladden er ein kjend eventyrskikkelse

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som opptrer i ulike former;

annleis forma;

motsett isomorf

dyreskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikkelse som eit dyr (, 1);

polymorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som finst i fleire ulike former

Døme

polymorfe stoff;
polymorfe dyrearter