Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Tyding og bruk

levande vesen
Døme
  • alle skapningar på jorda;
  • ein underleg skapning

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stygg skapning
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  2. Døme
    • han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane

Faste uttrykk

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

skapning som gjer ugagn
Døme
  • ukrut forgår ikkje så lett

tviføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skapning med to føter;
særleg: menneske

Faste uttrykk

  • å ri tviføting
    bruke apostelhestane, gå til fots

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane