Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
83 treff
Nynorskordboka
83
oppslagsord
skapning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skape
Tyding og bruk
levande vesen
Døme
alle skapningar på jorda
;
ein underleg skapning
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
stygg skapning
Døme
han vart peika ut som den store styggen
styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det må gudane vite
det aner eg ikkje
det skal gudane vite
det er sikkert
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
vesen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
wesen
‘vere’
Tyding og bruk
veremåte
;
natur
(4)
Døme
ha eit vinnande vesen
eigenart
Døme
politikkens vesen
;
religionens inste vesen
skapning
;
kryp
(
1
I)
Døme
eit levande vesen
;
overnaturlege vesen
;
ynkelege, små vesen
brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning
;
etat
,
stell
(4)
i ord som
brannvesen
helsevesen
skulevesen
Faste uttrykk
gjere vesen av
lage (for) stort oppstyr av
;
bry seg (for) mykje med
;
leggje (for) stor vekt på
ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av
Artikkelside
ukrut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Unkraut
‘ugras’
Tyding og bruk
skapning som gjer ugagn
Døme
ukrut forgår ikkje så lett
Artikkelside
tviføting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skapning med to føter
;
særleg
:
menneske
Faste uttrykk
å ri tviføting
bruke apostelhestane, gå til fots
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
,
trolle
‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget
eller
sjøen
Døme
tru på tussar og troll
som etterledd i ord som
bergtroll
havtroll
skogtroll
leikefigur som førestiller eit
troll
(1)
slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning, særleg menneske
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ho er eit troll av ei syster
;
eit troll til hest
nettroll
;
jamfør
trolle
(
2
II)
Døme
trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
Døme
det er mykje troll i graset
som etterledd i ord som
krosstroll
rumpetroll
skrukketroll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
Faste uttrykk
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
openberre
openberra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinbera
;
av
lågtysk
openbaren
Tyding og bruk
gjere kjent
eller
synleg
;
kome fram med
;
syne fram
Døme
openberre
ein løyndom
gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
det som er openberra i evangelia
Faste uttrykk
openberre seg
kome til syne
ei hytte openberrar seg i skogen
om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100